Dypdykk i attraktanter

Høy nerdefaktor!

Hvorfor bør man bruke lukt- og smaksstoffer under fiske?
En fiskesluk eller jigg har som regel ingen lukt, men baserer seg på at fisken skal se den eller merke vibrasjoner og lyd. Det fungerer i mange tilfeller bra, men er sjelden optimalt. Lukt og smak er nemlig de viktigste sansene for mange fiskearter. Fisk kan lukte enkelte substanser i utrolig lave konsentrasjoner, for noen arter helt ned i en hundredels billiontedel (14 nuller!)
De bruker ikke bare lukt for å finne mat, men også for å finne artsfrender, for å finne ”hjem” til elva der de skal gyte og også for å unngå rovfisk.  
Vi har selvfølgelig fokusert mest på de virkestoffene som har med matsøk å gjøre men det er også andre spennende virkestoffer vi har tatt i bruk.
Når noen fiskearter blir skadet avgir de stoffer som artsfrender og andre fisk kan kjenne lukten av. Dette kalles alarmferomoner. Lignende stoffer brukes av bier og andre insekter. Om en bie blir skadet avgir den luktstoffer som setter hele kuben i alarmberedskap.
På samme måte kan en skadet fisk advare resten av stimen om at det er noe skummelt som foregår. Man kan observere at hele stimen endrer oppførsel og gjemmer seg eller stikker av.
Disse feromonene tiltrekker også rovfisk. Ett skadet bytte er lettere å fange noe som gir rovfisken mer kalorier for innsatsen. Undersøkelser viser at dette også kan øke byttets sjanse for å slippe unna. Om byttefisken tiltrekker flere predatorer vil de kunne forstyrre jakten og i kaoset økes sjansen for å stikke av.
Lignende forsvarsmekanismer finnes hos alger og planter. Når de blir spist av planteetere som snegler og krepsdyr vil de kunne avgi forskjellige stoffer. Her mener man plantene i mange tilfeller sender ut signaler for å lokke til seg rovdyr. De kan igjen spise opp eller jage vekk de som spiser plantene.

Avfallsprodukter fra byttedyr vil også kunne virke lokkende på fisk. En høy konsentrasjon av for eksempel molekyler som finnes i avføring fra krepsdyr vil være et signal om at ”her er det mye mat”.
Ofte blir disse stoffene ignorert av de som utvikler attraktanter til fisk. Man konsentrerer seg gjerne om stoffene som avgis fra hele byttedyret. Dette blir gjerne malt opp og behandlet, og man bruker dette i agnet. Eller man velger forskjellige kjemiske stoffer som finnes i byttedyret og bruker en kombinasjon av disse.
Dette fungerer absolutt bra i seg selv. Men det er nok sjelden en rovfisk finner oppmalte byttedyr i naturen. Lukten de leter etter er den som kommer fra levende byttedyr. Det er i hovedsak det man så fint kaller avfallsprodukter.
Bakdelen med å bruke disse stoffene i ett agn er at de ikke nødvendigvis smaker godt. De lokker gjerne fisk svært effektivt men de er ikke noe fisken ønsker å spise. De må derfor blandes med effektive smaksstoffer og brukes i en konsentrasjon som kan lokke fisk uten at det går ut over smaken på agnet.

De ulike lokkestoffene kan virke på ulike måter.
Noen molekyler gjør at fiskene søker mer generelt. Da ser man ofte at fisk dukker opp og leter uten å nødvendigvis finne luktkilden. De søker gjerne langs bunnen og mer tilfeldig i området. Andre molekyler gjør at fiskene kan finne ut nøyaktig hvor maten er og da ser man gjerne at fisken beveger seg i sikksakk motstrøms mot agnet for å peile seg inn. Når dette er gjort kommer smakssansen inn i bildet. Det hjelper lite om byttet lukter godt og ser lekkert ut om det ikke smaker bra.  Fisk har smakceller også utenfor munnen. Disse er gjerne på leppene, på skjeggtråder og til og med på finnene. Enkelte maller har smaksceller over store deler av kroppen.
 Ofte kan man se fisk som bare dytter på eller gnir seg langs agnet,  på denne måten smaker de på maten uten å nødvendigvis å bite i den. Smakscellene inne i munnen er dog enda mer følsomme og selektive enn de på utsiden, så om agnet ikke smaker bra spyttes det fort ut igjen.

Det er en del kriterier som er viktige for å avgjøre om ett molekyl er effektivt som luktestoff:

Fisken må kunne lukte eller smake det.
Det vil si at fisken må ha lukt- eller smaksceller som oppfatter at stoffet er der. Ulike stoffer krever ulik konsentrasjon.
Stoffet må ikke være veldig vanlig i fiskens naturlige miljø.
Om det allerede finnes i stor mengde i vannet så vil det ikke skille seg ut og skape en reaksjon. For eksempel vil alminnelig salt kunne virke lokkende i ferskvann, men ikke ha noen effekt i saltvann.
Siden vannkvalitet og næringsinnhold kan svinge veldig gjennom året og fra dag til dag vil det kunne variere hvilke stoffer som faktisk vil være mulig for fisken å oppfatte.

Stoffet må være vannløselig
For at fisken skal kunne lukte stoffet må det være oppløselig i vann. Her er det mange misforståelser blant fiskere. Enkelte hevder for eksempel at fiskeoljer ikke kan være effektive fordi fett ikke er vannløselig. Dette er feil. Selv om noe er praktisk talt uoppløselig er de aller fleste stoffer oppløselige til en viss grad. Definisjonen av “praktisk talt uoppløselig” er at det kreves ti tusen deler “løsemiddel” for å løse opp en del av det aktuelle stoffet. Når vi vet at løsemiddelet er vann skjønner vi at det er ganske god tilgang på dette der vi fisker. Når vi også vet at mange fisk kan oppfatte en del stoffer i konsentrasjoner laver enn en per en billion skjønner vi at vannløselighet er et relativt begrep når vi snakker om attraktanter. En olje består heller ikke av rent fett. Det er mange andre ulike molekyler som gir lukt og smak. Alt som havner i vannet vil også raskt bli angrepet av bakterier som vil bryte det ned til stoffer som kan være attraktive.

Stoffet bør brytes ned relativt raskt
For at det skal være hensiktsmessig for fisken å bruke et stoff for å finne mat bør det være ikke være altfor stabilt. Fisken må følge ferske spor for å finne maten. Om et stoff holder seg i vannmassene i uker eller år vil det være lite aktuelt å søke etter det. Unntaket kan være om konsentrasjonen er høy. Stoffene vil fort blandes ut i vannet og høy konsentrasjon vil signalisere at byttet er nærme. Stabile stoffer vil også kunne være attraktive i kombinasjon med andre stoffer som brytes ned raskere.

Et stoff er sjelden nok
Alle undersøkelser viser at en blanding av mange ulike stoffer er mer effektivt enn ett enkelt molekyl. Fisk reagerer gjerne på enkle molekyler, men reaksjonen er som regel sterkere om flere stoffer brukes sammen.
Dette viser seg også ofte når man bruker naturlige agn. En kombinasjon av flere kan være mer effektivt enn å bruke bare ett. Noen ganger vil ikke fisken bite på hverken makrell eller reke, men om man bruker begge på samme krok så begynner det å nappe. Akkar og blåskjell er en annen cocktail som er være effektiv. I ferskvann er komboer som mark og mais vanlige. Da får man ett mer komplekst luktspor, noe som kan være avgjørende.
Vi har også fått mange rapporter om at Gobble Sticky i kombinasjon med naturlige agn har vært det lille ekstra som har gitt fisk på trege dager.
Et godt agn bør derfor inneholde et variert utvalg av stoffer som påvirker fiskens forskjellige sanser på en mest mulig optimal måte. Fiskene har mange ulike reseptorer for smak og lukt og hver av disse kan oppfatte bestemte molekyler. Hvert av stoffene har også en konsentrasjon der de fungerer optimalt. Mer er ikke nødvendigvis bedre og noen substanser er lokkende i lav konsentrasjon men blir frastøtende dersom man overdoserer.
Selv om enkelte molekyler kan være effektive alene er det oftest kombinasjonen av flere forskjellige som virkelig får fiskene til å reagere. Og her er det tilsynelatende lite logikk. To stoffer som hver for seg gir svært liten reaksjon kan bli veldig effektive når de kombineres. 1 pluss 1 blir fort både 4 og 8 om man bruker riktige stoffer i rett forhold. Og for å komplisere det ytterligere, to stoffer som fungerer bra hver for seg  kan fungere dårligere om de kombineres. Dette kan være fordi de utligner hverandre og lukt- eller smakscellene blir overbelastet og slutter å reagere.
Man må da bruke den riktige kombinasjonen av de riktige stoffene i rett mengde for beste resultat.

Det er også viktig å tenke på at fisk ikke svømmer rundt i kjemisk rent vann. Både ferskvann og sjøvann inneholder mye forskjellige næringsstoffer og sporstoffer. Salter, gasser, aminosyrer, organiske stoffer og ulike avfallsstoffer fra dyr og alger er oppløst i vannet. Denne ”bakgrunnsstøyen” av ulike molekyler påvirker smaks- og luktesansen til fiskene.
Dersom det allerede er mengder av et bestemt molekyl i vannet, for eksempel etter en algeoppblomstring eller etter regn så vil dette kunne påvirke hvordan agnet fungerer.  Temperatur og pH kan også påvirke fiskens sanser. Dette gjør at noen agn fungerer bedre under bestemte forhold eller på bestemte steder. Mange har erfart at et agn som er kjempebra i et vann er nærmest ubrukelig i et annet og at det agnet som fungerer bra om våren gjerne fungerer dårligere når vannet blir varmt utpå sommeren.
Det er derfor omtrent umulig å lage et agn som fungerer optimalt under alle forhold. Eksperimentering er nøkkelen til suksess, og om man klarer å se mønstre i hvilken agn som fungerer hvor og når vil man få suksess langt oftere.

Litt reklame:

Når vi har utviklet Gobble Sticky har vi brukt tusenvis av timer på å observere hvordan fisk reagerer. Mange av timene er på fisk i akvarier, men det meste av testingen har foregått på vill fisk i sjø og vann. Mens man i et akvarium vil kunne få veldig målbare resultater (som også er utrolig nyttige) er det ved testing i det fri man virkelig får bekreftet om noe fungerer.

Ved å bruke undervannskameraer har vi kunnet observere vill fisk i sitt naturlige miljø og under mange ulike forhold. Dette reflekterer i større grad de utfordringene en sportsfisker vil møte i den virkelige verden. Vi ser hvordan vær og strøm påvirker effekten og hvordan ulike arter påvirkes av ulike substanser.
På den måten har vi kommet frem til noen blandinger som fungerer under de fleste forhold. Vi skal ikke påstå at alt fungerer optimalt hver gang, for sånn er det ikke i den virkelige verden. Noen ganger vil du merke stor forskjell og noen ganger (som for eksempel kan være når fisken virkelig er på hugget) vil du få like mye fisk uten Gobble.
Men vi er 100% overbevist om at jevnt over og på sikt vil du få mer langt mer fisk ved å tilføre lukt og smak enn om du ikke gjør det. Og vi har prøvd ulike andre produkter og så langt ikke funnet noe fungerer bedre enn vårt eget. Dette er også tilbakemeldingen vi har fått fra kunder og testere.
Dette er en tilbakemelding fra Jon, som har testet produktene våre siden før det kom på markedet:
"Jeg har kjøpt noen lignende produkter i løpet av årene, men aldri merket noen forskjell ved å bruke dem før jeg prøvde denne…
…Når dagen var slutt hadde guiden ikke landet noen fisk, og jeg hadde fått fem, noe som jeg er sikker på at var fordi jeg brukte attraktanten på slukene...
…Jeg har hatt lignende resultater både fra land og båt i løpet av de siste ukene med å prøve ut luktstoffet (Gobble). Normalt bruker jeg aldri slike produkter, men nå føler jeg meg konvertert."

Vi tror det er flere årsaker til dette.
Vi mener at våre produkter er mer komplekse enn de aller fleste andre. Vi holder oss oppdatert på all tilgjengelig forskning og har kontakter over store deler av verden som vi kommuniserer med kontinuerlig. Men vi følger ikke bare etablert forskning. Vi har også hentet kunnskap fra gamle kilder (tilbake til 1600-tallet faktisk) og fra andre kulturer, der for eksempel urter, ekstrakter, kryddere og mer uvanlige ingredienser har blitt brukt som agn. Ved å undersøke analyser av disse  disse har vi funnet sannsynlige virkestoffer som vi så har testet i akvarier og i felt. På denne måten har vi funnet flere spennende substanser som ikke er vanlige i bruk. Dette, i kombinasjon med moderne vitenskap har gjort at vi har kommet frem til noen blandinger som fungerer bra på veldig mange arter.
Mens andre har laget agnkrem på en base av petroleumsprodukter (som vaselin og parafinolje) har vi valgt å bruke en naturlig base. En bonus her er at vår base er spiselig og lokkende på mange arter i seg selv. Det vil si at Gobble Sticky består av nesten ren mat, og at nesten alle ingrediensene er noe som fisk vil synes lukter og smaker godt. (mulig unntak er enkelte konserveringsstoffer, men disse er i svært lave mengder og uten disse ville produktet bli ustabilt)